Facebook
 
 

 

Bryllup

Begravelse 

Du er her: Forsiden > Vis artikkel


visitas-2011/biskop-i-stamsund.jpg

Bispevisitas: Visitasforedrag

Publisert: 27/03-2011 av Arne Tveit

Ved slutten av hver visitas holdes det et visitasforedrag. Foredraget biskop Tor B Jørgensen holdt ved kirkekaffen etter gudstjenesten i dag følger nedenfor:

Visitasforedrag: Stamsund, Valberg, Hol – 22-27.mars 2011

 

Det har vært en god opplevelse å visitere menighetene i Hol, Valberg og Stamsund og kirka på Vestvågøy. Det har ikke vært overraskende og uventet. Jeg har vært her tidligere på visitas og jeg har vært ”innom” ved forskjellige anledninger.

Hovedsummen kan samles i tre ord:

Det kirkelige arbeidet her på øya er velorganisert og velfungerende og velkvalifisert. Det er nok flere årsaker til det. Men først og fremst er det avhengig av bemanningen i staben på Vestvågøy – og at alle stillinger er besatt – av svært gode medarbeidere. På ”øverste” nivå dreier dette seg om prost Ann Helen Jusnes og kirkeverge Arne Tveit, og på menighetsnivå, de folka som jobber spesielt inn mot de tre menighetene. Det er svært gledelig at vi nå har begge prestestillingene besatt, men nettopp det gode stabssamarbeidet viser at kirken ikke lenger bare er ”presten”, men en hel gruppe av tjenesteytere i forskjellige funksjoner.

I tillegg kommer de frivillige og tillitsvalgte, både de i menighetsrådene og i fellesrådet under ledelsen av Elisabeth Bie. Det er rett og slett en meget kvalifisert og en engasjert gruppe kirkevenner.

I dette ”kvinneåret” hvor vi feirer 50-årsjubileum for den første kvinnelige ordinasjonen i vår kirke (Ingrid Bjerkås), er det også på sin plass å markere at det for første gang i historien ikke bare er en kvinnelige prest i det gamle Hol prestegjelde, men til og med to! De kommer hit fra ”hele” landet!! Først kom Marit Plener Gran fra Finnmark (og en gang i tiden Stavanger) med sin prestemann Trond som prest i Flakstad og Moskenes, og nå sist Aud Meaas Sigurdsen fra Kampen (og jeg må få tilføye Ila!) i Oslo med sin Jorunn. Det er historisk!

 

Hva er kirken og menigheten på stedet – i tillegg til de som arbeider der?

Mange vil nok svare: Kirkebyggene. Og de tre menighetene kan virkelig være stolt av sine tre kirkehus. Den eneste nye opplevelsen for meg har vært Valberg. Jeg har sett den utenfra før, men for første gang innvendig – og til og med til ”fullsatt” gudstjeneste med ”Havdur” og greier. Kirka er ikke bare velholdt – takk for dugnadsinnsatsen for det utvendige malerarbeidet! – den ligger utrolig naturskjønt til ved stranda og havet – og den er et viktig samlingspunkt for bygda!

Det merker vi tydelig i en tid hvor mye legges ned. Skolen er borte. På lørdag hadde ”butikken” sin siste åpningsdag. Det var både vemodig og sterkt å kjøpe noen av de siste varene på denne viktige institusjonen, men takk til Vikjords som har stått på gjennom lang tid! –

Men kirka er der! Den er et symbol på livet som fortsatt leves i bygda – og det er har vært artig å oppleve innsatsen og gløden til menighetsrådet og til ”alle” slik vi opplevde det på ”kirkekaffen” i Valbergstua – hvor husmorlaget ga oss et raskt, men veldig artig riss av kvinnenes historie fra vikingetid til i dag! Valbergkirka er perlen deres!

 

Så har vi Hol kirka. Den har vi feiret før! Så vakker, så intim, så ”funksjonell” på sin spesielle måte. Den er et kirkelig ikon i landskapet her. Så mye historie og så mye liv – gjennom tidene som har nedfelt seg ”i veggene”, i atmosfæren. – Og så artig det er det som nå skjer i Hol kirka, ikke minst blant de unge, slik vi fikk oppleve det ved den unge gudstjenesten ”Join us!” fredag kveld. Det skjer noe i kirka. Det skjer noe med ungdommen – et eller annet sted dypt inne, når ”alle” får være med.

De lager preken, de velger salmer, de leser tekster, de ber, de vandrer og de mottar nattverden! Denne gangen fikk biskopen dele ut nattverden sammen med en av konfirmantene. Det er historisk ”sus” også over slike opplevelser. Det skjer noe i kirka.

Og det dreier seg ikke bare om godt konfirmantarbeid, men viser potensialet vi har når vi nå holder på å utvikle den nye trosopplæringen i Den norske kirke. Det har en lagt det veldig godt til rette for her på Vestvågøy! – Og etterpå var det ungdomsklubb i gymsalen! Biskopen må anerkjenne at alderen setter sine spor! Men gøy var det – også å se at det er en del eldre ungdom som er med i miljøet.

Nå er det ikke bare ungdom i Hol. Formiddagstreffet på Guratind vitner om kirka som et sosialt sammenbindende nettverk – med mye godt humør, dyktige på ”åresalg”, selv om biskopen heller ikke denne gang trakk riktig åre, og med humor – nesten som rorbua på NRK.

Så fra ikonet til ”kraftstasjonen”, som drosjesjåføren skal ha kalt Stamsundkirka da han for med biskop Berggrav til vigslingen av kirka. Da skal den legendarisk replikken (som jeg tror mange har brukt ved omtale av flere moderne kirkebygg, inklusive Domkirken i Bodø) at det var en god beskrivelse. ”De har rett kjære drosjesjåfør. Kirka skal nettopp å være en kraftstasjon!” –

Akkurat når vi kom til visitasen var det derimot et stort oppslag om hærverk nettopp i denne kirka. Det viser hvor sårbare våre kirkehus er. Men heldigvis er det sjelden noen går til ”angrep” på disse signalbyggene – og i dette tilfelle er saken oppklart og omstendighetene mer tragiske enn de er urovekkende.

 

I Stamsund har vi fokusert først og fremst på forholdet mellom kirke og kulturliv og kirke og næringsliv!

Kulturfokuset gir seg mer eller mindre av seg selv – nå for tiden. Vi har både økt bevissthet om den kreative spenningsflaten som alltid har vært og stadig kan utvikles mer mellom kirke og kulturliv. Ja, kirkeliv er kulturliv – og kanskje kan vi driste oss til å si at alt kulturliv i sin ytterste konsekvens har en guddommelig dimensjon (tenk på den!).

Etter utredningen ”Kunsten å være kirke” har vi fått kulturmedarbeidere i alle bispedømmer – og denne gangen var vår nye medarbeider Thoralf Fagertun med på visitasen – og farget noe av profilen. I tillegg må vi få røpe at den nye soknepresten har lang erfaring som ”kulturprest” på Kampen i Oslo.

For meg var møte med idealistene i Teater NOR med Torbjørn Gabrielsen i spissen, rett og slett sterkt. Samtalen vår demonstrerte at det er nært slektskap i noen grunnholdninger mellom kirke og teater, selv om budskapet tidvis kan være spenningsfylt. Det er ønsket om å formidle noe. Gi av seg selv. Satse på andre verdier enn de som preger storsamfunnet.

Og det samme fikk vi oppleve i møte med Scott Thoe og hans kone Vebjørg Hagene Thoe, hjemme i deres atlie. Reflektert og engasjert, utfordrende og skapende. Folk strømmer til Lofoten – og til Stamsund fordi det skjer noe viktig her – i de vakre kulissene Vårherre har skapt! Dette ønsker kirken å være med på.

 

Men menneskene lever (ikke helt) av idealer og engasjement alene. Havet har til alle tider vært den avgjørende ressursen, sammen med noen flekker med jord. Og fisken er her enda. Ja, nå ser det ut til at den vender tilbake på innsiden av Lofoten også. Det opplevde vi noe av både på ”Fileten” og hos Mossengs ute i Mortsund. Det gir håp for framtida.

Og så får vi håpe at vi mennesker ikke steller oss sånn at vi ødelegger for denne ressursen for livet også inn i et langt framtidsperspektiv. –

Det står en stein ute på Skjærholmen som minner oss om hvor sårbare vi er. En stein som er reist til minne om engasjementet mot utslipp av atomavfall i sjøen ved Sellafield-anleggene i England. Om noen uker skal vi ha en ny konferanse om nettopp dette. For faren er ikke over – og ulykka ved atomanlegget i Fukushima, langt borte på den andre siden av kloden har vist oss det.

Olje har vi snakket lite om. Om det er meningene så delte og følelsene så sterke at det rett og slett ikke er så lett å snakke om. Det er en utfordring både for lokalsamfunnet og for kirka. Vi er vel i alle fall alle enige om at ressursene i naturen må brukes på en slik måte at livet kan leves videre – også her på våre breddegrader, selv etter at petroleumstida er forbi.

 

Men var dette noe biskoppelig visitasforedrag? Hva med vurderingen av det åndelige livet – og av kirkens virksomhet?

Det er ikke lenger så lett å peke på den klassiske, kirkelige virksomheten knyttet til foreninger, organisasjonsliv og bedehus. Det har endret seg radikalt i løpet av noen tiår – og det må ikke minst en gammel ”misjonsgeneral” innse. Det er ikke mange misjonsforeninger igjen rundt omkring i bygder og byer. Men det vi ser klarere enn tidligere, er jo nettopp at kirken angår hele livet.

Det kan prester og diakoner, menighetspedagoger og kirkemusikere – og for den sakens skyld kirkeverger og kirkegårdsarbeidere fortelle om. Kirkens betydning i de viktige stundene livet. De gode og de vanskelige.

Bare noen korte timer på et kjøpesenter viser det!

 

Og nerven i det hele er gudstjenestelivet. Noen ganger de store samlingene – ved høytidene og ved familie begivenheter. Ved spesielle anledninger som en visitas eller en kirkekonsert. I møte med ordene og tonene, ånden og atmosfæren, fellesskapet og nærværet åpner livet seg mot det guddommelige, knyttet sammen som i et samlende fokus: Bildet av Jesus Kristus – slik vi også møtte han på stranden i dagens tekst (Joh 21, 1-13).

 

Derfor kan vi se framover med spenning og forventning når Den norske kirke nettopp skal sette i gang et storstilt arbeid med gudstjenesten. Den skal åpne opp slik dere allerede har vist for ungdommen, for bredere deltakelse, for større nærhet til vår virkelighet, men samtidig også for en fornyet oppmerksomhet om det mysterium vi får del i som deltakere i gudstjenesten og ikke minst når vi deler brødet og vinen i det store måltidet som peker framover mot den store festen vi en gang skal få være med i da ”hvert kne skal bøye seg , i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!” – Jeg synes jeg har smakt noe av denne virkeligheten denne uka jeg har fått være sammen med dere.

¤¤¤¤¤

Har da ikke biskopen noen punkter til videre oppfølging?

  1. Viktigheten av å holde ved like det gode forholdet til kommunen. Det blir viktig nå når Den norske kirke skal gå inn i store endringsprosesser i forholdet mellom stat og kirke. Da er det viktig at vi står sammen for å legge et best mulig grunnlag lokalt!
  2. Fortsette det gode arbeidet også med informasjon ut ”i verden”. Jeg har lyst til å berømme hjemmesida deres. Den er et forbilde for oss i bispedømmet! – Og til stor hjelp for media.
  3. Før videre en aktiv satsing i det offentlige rom med ”treff” på kjøpesentra/er?).
  4. Fortsett samtalene med ”kulturmiljøene” som det er så mange av.
  5. Bevar fisken! – Biskopen kommer gjerne ut for å prøve sin sjø(u)dyktighet neste vinter!
  6. Vær opptatt av kirken, med dens budskap om nåde og kjærlighet, som en sammenbindende kraft i et samfunn under press og under stadig utvikling. Den beste måten å gjøre det på er at kirken selv holder fast på troens sentrum i et åpent og inkluderende, et mangfoldighetens fellesskap.

 

Takk for disse dagene.  -  Nåde og fred være med dere.

+tor b jørgensen

Stamsund 27.mars 2011

Last ned foredraget i pdf-format



    Bestille / Avbestille Nyhetsbrev fra http://vestvagoy.kirken.no/  


Vestvågøy kirkelige fellesråd

Org. nr: 977 000 734

Tamyra 24, Leknes

 

 

 





Telefon/sentralbord: 760 56730
  E-post: post(at)vestvagoy.kirken.no  

Layout, design og programmering: Lofoten Web