Facebook
 
 

 

Bryllup

Begravelse 

Du er her: Forsiden > Vis artikkel


Hol/Alter_med_rogn_(Small).JPG

Skaperverkets dag i Hol menighet

Publisert: 11/09-2014 av Marit Plener Gran

Søndag 7. september ble Skaperverkets dag markert i Hol menighet med gudstjeneste og besøk i "Krestsløpshus" i Petvika.

Skaperverkets dag hadde i år temaet: "Led oss på dine stier". For vi går sammen, på vandring mot en dypere forståelse, glede og undring over vår plass i Guds skaperverk.

GUDSTJENESTEN

Gjennom salmer, tekster og bønner ble gleden og ansvaret for skaperverket løftet fram.

Dina Nybø, Torleif Utnes, Berit Sjølie og Are Johansen var invitert til å si noe om sin forståelse, glede og samhørighet til naturen. De tok utgangspunkt i egne erfaringer og eget liv, og de berørte og inspirerte oss med sine tanker og innspill.

Dina tok utgangspunkt i sin bakgrunn som "Kvalfangerens datter. Torleif tok oss med ut på padletur i kajak, mens Berit snakket om gleden og nytten ved en bærtur. "Bondens sønn" Are avsluttet med tanker om de spor vi mennesker etterlater oss i naturen på godt og vondt.

Neders her kan du lese tankene Dina delte med oss.

BESØK I PETVIK

Etter gudstjeneste var alle invitert til besøk hos Tove og Espen Seierstad sitt "Kretsløpshus" i Petvika.  Der fikk vi omvisning i huset og området rundt og fikk innblikk i hvilke valg de har gjort med tanke på materialer og økologi.

Tove og Espen fortalte om sine visjoner for huset og den måten de ønsker å lever på.  Det ble også servert kaffe og vafler stekt på solstrøm. Det var flott å få se alt Tove og Espen har fått til, og inspirerende å se at noen tør å gå nye veier. Tusen takk til Tove og Espen.

DINAS TALE

"Hei, som Marit sa, så heter jeg Dina. Mange av dere kjenner meg sikkert som den 14 år gamle kvalfangerens datter. Nå er jeg femten, og i dag skal jeg snakke om skaperverkets dag, nærmere bestemt hvor mye havet og naturen kan bety for et menneske. Det har ikke slått meg faktisk at hvis naturen, spesielt havet i mitt tilfelle, ikke var her ville ikke jeg, min familie eller noen for den saks skyld klart og livnært seg. Havet for min familie betyr alt. Ikke bare nå, men i mange generasjoner tilbake har min familie levd av hvalfangst og fiske. Både min tippoldefar, oldefar, bestefar og far har dratt ut og levd på havet i måneder.

Der sitter de i timevis og speider ut over den blå overflaten på jakt etter en liten refleksjon av sola i hvalens spekk mens den er oppe og trekker etter luft. Når de har fått øye på hvalen er det ingenting som kan stoppe dem, de setter opp farta, skjerper blikket og hele skuta stilner, mens alle konsentrert vokter over ______ mens adrenalinet pumper. Når de har skutt hvalen vet de at det er penger å få. De vet at nå har de gjort sin jobb slik at de hjemme kan får mat i magen enda to måneder, men er det derfor de gjør det?

Er det derfor de velger å sitte der i timevis, dagevis, månedsvis bare for og muligens få se et tegn av liv der ute? Nei, menn i min familie i flere generasjoner tilbake har ikke valgt å legge sitt liv i havets hånd bare for å tjene penger. De har valgt dette livet fordi de elsker det. De elsker å tilbringe sin tid ute på havet å være nær naturen. Det er en egenskap jeg har vokst opp med, og som jeg er så heldig å ha, nemlig å elske naturen.

Naturen betyr selvfølgelig utrolig mye for meg som hvalfangerens datter siden jeg er stolt av tradisjonen i min familie. Men naturen betyr også ufattelig mye for meg som Dina. For meg som Dina er ikke bare naturen måten vi livnærer oss på, men også måten jeg har det gøy på og trives på. Jeg drar ut med venner og bader, griller, går på fjellturer, teltturer og så mye mer, og alt dette foregår i naturen. Uten alle disse mulighetene hadde nok ikke jeg trivdes like godt som jeg gjør, jeg hadde ikke hatt det like gøy som jeg har.

Derfor blir jeg ganske trist når jeg tenker på alt vår nydelige natur, som gir meg og alle mennesker så mye glede, blir ødelagt litt etter litt. Vi mennesker ødelegger naturen litt for hver gang vi setter oss inn i bilen for å kjøre en liten snartur til leknes. Det vi gjør da er at vi slipper ut CO2, som i store mengder fører til global oppvarming. Det er noe jeg frykter, den globale oppvarmingen. Jeg tenker mye på dette med snø for eksempel. Sist vinter var det ikke snø på julaften. Jeg er redd for at snø blir så skjeden vare at hvis mine barn skal se snøen må jeg reise vekk. Nå reiser vi til Syden for å se sola, om noen år er det kanskje omvendt.

Nå skal ikke jeg begynne å snakke om global oppvarming, konsekvenser osv., jeg bare sier at vi, spesielt vi i Lofoten må ikke glemme hvor heldige vi er, Vi må huske å sette oss ned innimellom bare for å nyte den herligheten vi har. Da jeg forberedte meg til dette satte jeg meg ned ute på altanen. Utsikten fra huset vårt er ned mot havet og Holsøya. Den dagen var det sol, skyfri himmel, en svak deilig bris og stille på havet. Radioen sto på i bakgrunnen. Da kom sangen; «I wanna know what love is». Jeg la fra meg alt jeg hadde i hendene, lente meg tilbake og så utover vannet. I sangen synger de «I wanna know what love is» altså «jeg vil vite hva kjærlighet er». Kjærlighet trenger ikke alltid å være at du er forelsket, eller glad i søsteren din eller faren din. Det kan også være å elske naturen. For meg så kan kjærlighet være å elske naturen. Så alle sammen, husk å sette pris på naturen som Gud har gitt oss, og ikke kast den bort."


    Bestille / Avbestille Nyhetsbrev fra http://vestvagoy.kirken.no/  


Vestvågøy kirkelige fellesråd

Org. nr: 977 000 734

Tamyra 24, Leknes

 

 

 





Telefon/sentralbord: 760 56730
  E-post: post(at)vestvagoy.kirken.no  

Layout, design og programmering: Lofoten Web