Facebook
 
 

 

Bryllup

Begravelse 

Du er her: Forsiden > Vis artikkel


Sand-L2.jpg

Kjerkegård ved havet

Publisert: 13/10-2016 av Anne Lise Haakestad

På Vestvågøy har vi hele 13 kirkegårder og mange av de ligger mot havet. Små, i et møte mellom en sterk natur og de kulturspor vi mennesker setter. Disse kirkegårdene har Helge Stangnes laget et dikt om.

Vi anbefaler alle å bruke litt tid til å besøke kirkegårdene våre. De er ulike i størrelse, plassering i landskapet og i alder og historie. Men er fantastiske på hver sin måte, og vel verdt et besøk. Så kan du leite etter lignende historier som i diktet.

 

Kjerkegård ved havet

Sola flyt som gull i disen
der vi styre inn mot land
og finn ly førr nattebrisen
me ei lun og sørvendt strand.
Her gror skjørbuksurt i sainna
lenger opp enn floa når,
og fra støa finn eg stien
mot en gammel kjerkegård.

På ei stille midnattsvandring
i ei nordnorsk natt i juni
ser eg kors med navn og årstall
mella reir med egg og dun i.
Her går livet mot førrnying
mellom gamle, glømte grave
i en kort og hektisk sommar
på en kjerkegård ved havet.

Hit kom dem som stormen sparte,
her ligg dem som gjekk og venta,
dem som fall førr tæringssotten,
dem som spanskesjuka henta.
På de gamle, morkne merkan
kan eg endå namnan lese,
og eg spør meg sjøl: Kem va dem,
dem som søv her under gresset? 

Kem va du, Elfrida Angel,
som så kort et liv fekk låne?
Fekk du dansa før du døe,
17 år og knapt en måne?
Eller du, Andreas Hansa,
va du av et folk eg kjenne?
- Og med handa mot et gravkors
høyre eg en båt som lende:

Mainnemål i sommarkvelden,
lyd av tunge åttringsåre,
folk som dreg en kjøl mot sanda,
løfte opp ei svartbredd båra.
Og i sus av nattebrisen
kan eg ane enkegråten
der et likfølge passere
etter stien ifrå båten.

E det ekko av en salme?
bibelord til trøst i nøa,
vigsla mold mot kistelokket,
steg som fjerne seg mot støa?
Synet kverv og tankan klårne
der eg våkne opp av transen,
mens en flokk med svarte skarva
segle inn i nattsolglansen.

På den gamle kjerkegården,
vendt mot ver og vinterstorma,
ligg historia begrovven
om et folk som havet forma.
Her søng vinden sine salma
i en hardfør, arktisk flora
som slår rot og pine næring
av den magre skjeillsandjorda.

Men der lyse tiriltunge
bak herakleum og karve,
som ei helsing til de unge
som en vedhard kyst fekk arve.
Og i nord, mot nattsolbrannen,
mumle havet sine minna,
som en mollstemt orgelfuge
under bratte gråsteinstinda.

 

Det er satt melodi til. Du kan søke på Moddi og dette diktet.


    Bestille / Avbestille Nyhetsbrev fra http://vestvagoy.kirken.no/  


Vestvågøy kirkelige fellesråd

Org. nr: 977 000 734

Tamyra 24, Leknes

 

 

 





Telefon/sentralbord: 760 56730
  E-post: post(at)vestvagoy.kirken.no  

Layout, design og programmering: Lofoten Web