...følger vi tegn og symboler på leting etter han som ble svøpt og lagt i ei krybbe!
Det er desember måned, vi er midt i adventstiden med forventning om julen som er rett rundt hjørnet. Det dufter kanskje krydder og bakst hjemme, muligens et snev av grønnsåpe. Mens vi tar noen turer på butikken for gavejakt og mere julestemning… men bortsett fra et knippe engler er det lite av Jesusbarnet i krybben å se.
Kanskje var det slik for drøye 2000 når siden også, en hektisk hverdag der keiser Augustus var den som var mest årvåken for kongen som skulle ble født, selv om motivasjonen var en annen. Mange kjente skriften, de ventet og håpet, men heller ikke de så for seg at «verdens lys» skulle komme til oss via stallen i Betlehem.
Men ser vi spor i dag? Ta en ekstra titt!
Se alle tente adventstjerner…. De tre vise menn fikk se en stjerne, og fulgte den, og vi vet hva de fant. Stjernene som vi har i vinduet skal minne om stjernen som viste veien til han som selv kalte seg Veien (til Gud).
Fargene… adventsfargen er lilla. Det er en blanding av rødfargen som symboliserer kjærlighet og varme, og den blå fargen som symboliserer håp, det himmelske, sannhet og trofasthet. I kirkens fager betyr også lilla bot, anger, oppgjør og sorg. Advent er altså ikke bare til å vaske, rydde og fylle kakeboksene før jul, men også til å rydde i livet vårt, og slik forberede oss til å ta i mot Jesus, Guds sønn.
Adventsstaken ….. der det blir mer lys jo nærmere vi kommer julekvelden, før den hellige julenatt. Lysene vises jo ekstra godt når det er mørkt rundt, for uttrykker lengsel, glede, håp og fred, ifølge Inger Hagrups velkjente dikt.
Og når det det er mørkt, så trenger vi lys – og vi trenger lysbærere. Mørke kan i seg selv være et symbol på vanskelige tider, men er ikke mørke bare fravær av lys? Så tennes tusen julelys…..og så blir det bedre å være både utendørs og innendørs.
Og hva er det vi setter på juletreet om ikke akkurat lys? Det blir liksom ikke det samme, hvis lysene mangler. Nesten som i lysgloben, så tennes de små lysene fra Kristus lyset. På juletreet står lysene på grenene – og så sier Jesus også …"..jeg er vintreet, dere er grenene…" (Joh. 15,5)
For juletreet skal forresten ifølge tradisjonen være eviggrønt, og symboliserer det evige liv. Juletrefoten skulle fra gammelt av være korsformet, og grantreet ble hugget og spikret fast på foten, med stjerna i den andre enden av treet. Jesus ble også «hugget fra sin himmelske rot, og satt som et tegn mellom menneskene og himmelen, på et kors som han også ble naglet fast til..
Så får det bare være at julekrybbene må kjøpes på nettbutikken, når de ikke er å finne i butikkhyllene, og at det er langt mellom lilla duker og adventspynt. Mange har allerede julepyntet hus, men ventetiden har også en verdi - det å glede seg til noe som skal komme, enten det er julegaver, god mat, tid med familie og venner, eller selve feiringen av at Jesus Kristus kom til oss, i form av et lite barn.
For den som leter skal finne, - det er lett å overse det man ikke ser etter. Og som det står i Matt kap. 5,15 "Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset." Alle i huset, det er oss det.
Riktig god adventstid!
Kilder/inspirasjon er Ragnar Skottene: "Kristne symboler", Verbum 2002
Hans Petter Foss og Eyvind Skeie: "Adentskrans og julekrybbe", Luther Forlag 1996
Sidene.no