I et speil i en gåte…


I et speil i en gåte…


Det er usynlig, men vi ser hva det berører, vi kan kjenne det og til tider kan vi også høre det, vi ser med andre ord hva det gjør med den eller det, som blir truffet - og dermed blir det usynlige synlig. 

Bladene på trærne rasler litt, en mild bris som stryker over ditt kinn – det er luften som rører på seg og noe har satt den i bevegelse. Vi kaller det vind – den er usynlig, men vi ser hva den berører, vi kan kjenne den og til tider kan vi også høre den. Vi har som sjøfartsnasjon lært å bruke den og respektere den. Værmeldingen viser noe om hva metrologen tror den vil bli fremover og vi kan til tider se på nyhetene hva den har bidratt til, spesielt hvis den har vært svært sterk. "Reaksjonen på" det som vinden berører (eller blåser over ende), kan vi kalle resultat, konsekvens, følger eller frukten av … der vi anerkjenner at det er vinden som er årsaken.

Svaret på gåten nedenfor kan også skape store bølger, og er i mange tilfeller livsforvandlende. Ordet vi skal frem til er årsaken til de fruktene vi kan se. En ledetråd er at det i denne sammenhengen gjerne er folk vi kan se fruktene på. En annen er at det gjelder alle aldersgrupper. Kan du finne svaret?

Hva er det som er tålmodig?

Hva er det som er velvillig?

Hva er det som ikke er misunnelig?

Hva er det som ikke skryter?

Hva er det som ikke er hovmodig?

Hva er det som ikke krenker?

Hva søker ikke sitt eget [beste]?

Hva er ikke oppfarende?

Hva gjemmer ikke på det onde [i sitt hjerte]?

Hva gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannhet?

Hva utholder alt?

Hva tror alt?

Hva håper alt?

Hva tåler alt?

Hva tar aldri slutt?

Jeg tipper du har funnet svaret, og kanskje også skriftstedet som det er hentet fra.

Denne «definisjonen» av K-ordet er mye å strekke seg etter og etterleve, og trolig vil de fleste som prøver ikke klare det 100% av tiden. De gode nyhetene er imidlertid at Gud også sier at Han er dette K-ordet, slik det står i 1. Johannes 4,16. Essensen av K-ordet er nemlig Guds natur, - og det er godt nytt for oss ettersom det i vers 19 står «Vi elsker, fordi han elsket oss først. ..» (1. Joh. 4.16).

Så ser vi rundt oss og vi ser mennesker vi har møtt – hvilken forskjell det er å føle seg elsket: det følger med følelse av trygghet og tillitt, færre bekymringer, større frihet, ja det er lettere å kjenne seg god nok som man er og at ryggen blir dermed litt rakere – og ALT dette har vi med oss i møte med selve livet – (som kan by på utfordringer nok i seg selv). Svært mange kan hvile i at de er elsket av eksempelvis kjæreste, ektefelle, foreldre, søsken, venner med flere. Svært mange glemmer imidlertid svært ofte at vi alle er elsket av Gud;

«For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3.16)

«Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre» (1. Joh 4.11)

 

(Svaret på gåten om K-ordet finner du selvfølgelig i 1.Kor 13.4-8)

Av trosopplærer MKH

Tilbake

Del