De første klokker ble støpt i det fjerne østen for ca. 3000 år siden. Klokker var i begynnelsen en lydkilde som ble brukt for å varsle om farer, påkalle oppmerksomhet, jage bort onde ånder, for å lege sykdom og så videre.
Klokken ble først tatt i bruk av kirken under katakombetiden i Roma på 4-500 tallet.
Pave Sabinius innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag.
Kunsten med å stemme klokkens toner ble utviklet på 1500-tallet.
Klokkene kommer til Norge
Nordens apostel biskop Ansgar innførte i år 835 e.Kr. bruken av klokker i de nordiske land. Norges eldste klokke henger i Granvin kirke i Hordaland, og er trolig fra rundt 1100-tallet. Norge har for øvrig relativt mange eldre klokker fra middelalderen, og mange av dem er fremdeles i aktiv bruk.
I Norge har vi opp gjennom tiden hatt et førtitalls klokkestøpere. Den første som blir omtalt er Giert "Skyttegytter", år 1575-1593, i Oslo.
Ifølge regelverket i Den Norske Kirke skilles det mellom tre hovedmåter å bruke klokkene på:
* Ringing: Klokken svinger og gir full klang, blant annet før gudstjenester.
* Kiming: Raskere slag som uttrykker fest og høytid.
* Klemting: Langsommere, dempede slag som brukes ved sorg, bisettelser eller begravelser.
BUKSNES KIRKE
Buksnes kirke har to kirkeklokker støpt av O. Olsen & søn klokkestøperi,Nauen pr. Tønsberg 1905.
Klokkene er støpt i klokkebronse og har inskripsjon.
O. Olsen Klokkestøperi ble etablert i 1844 på Nauen gård utenfor Tønsberg av smeden Ole Olsen.
I dag er firmanavnet Olsen Nauen Klokkestøperi og drives av 6. generasjon klokkestøper Morten Olsen-Nauen som er utdannet siv.ing i maskinteknikk ved NTNU i Trondheim.
Olsen Nauen Klokkestøperi er det eneste gjenværende klokkestøperi i Norge.
Kirkeklokkene,Buksnes kirke
Stor klokke:
O,Olsen & sønn Klokkestøperi,Nauen pr. Tønsberg,1905
Diameter- Ø865mm
Vekt- Ca 350 kg
Støpt i klokkebronse
( 80% bronse og 20% tinn)
Inskripsjon: "Land,land,land,hør Herrens ord"
( et sitat fra profeten Jeremia 22.29 , Det gamle testamentet)
Liten klokke:
O.Olsen & sønn Klokkestøperi,Nauen pr.Tønsberg,1905
Diameter- Ø715mm
Vekt- Ca 200 kg
Støpt i klokkebronse
(80% bronse og 20% tinn)
Inskripsjon: "Kom til mig alle i som stræver og har det tungt,og jeg vil give eder hvile"
(Fra Matteusevangeliet 11.28,Det nye testamentet. Matteus var en av Jesus tolv disipler)
Ringing av klokkene i Buksnes kirke er blitt automatisert for mange år siden.
Det er ikke automatisk åpning/lukking av lukene i klokketårnet.
Lukene må åpnes manuelt,dette blir ikke gjort i dag,og er nok heller ikke gjort på mange år.
Med stengte luker vil lyden av klokkene bli mye dempet,og dermed vil ikke klokkene høres på lengre avstand, noe som er tilfellet i dag med klokkene i Buksnes kirke.
Jeg ønsker å takke menighetsrådet i Buksnes kirke for omvisningen i klokketårnet, og Olsen Nauen Klokkestøperi for flott hjelp angående klokkenes data.
Kilder: Olsen Nauen Klokkestøperi.

Stor klokke. Den største klokken er den du møter først når du går inn i klokketårnet,og er den som henger lengst mot vest.
Hjulet til venstre er en del av ringeautomatikken.
Bilde: Roy Tore Coucheron

Liten klokke,henger bak stor klokke
Hjulet til høyre er en del av ringeautomatikken.
Bilde: Roy Tore Coucheron

Inskripsjon liten klokke: Kom til mig alle i som stræver og har det tungt og jeg vil give eder hvile.
Bilde: Roy Tore Coucheron

Inskripsjon stor klokke: Land,land,land hør herrens ord
Vi kan og se det er noen som har skrevet navnet sitt med penn/tusj
Bilde: Marianne Baadstrand

Liten klokke: Vi ser litt av hjulene til hver klokke som er en del av automatikken. Hjulet er festet i klokkenes opphengsaksel og ved hjelp av en kjede og en elektromotor svinges klokkene frem og tilbake til de ringer omtren 90 grader fra opprinnelig posisjon.
Bilde: Roy Tore Coucheron